Høyre eller venstre? Opp eller ned? Svart eller grønne sokker i dag? Ut på byen eller koslig hjemmekveld med film? Trives du i forholdet du befinner deg i, eller burde du gå vidre? Tatovering eller ikke?
Noen valg vet du allerede svaret på før alarmen har ringt. For meg er frokost en selfølge. Akkurat som kveldsmat. Det er omtrent like viktig for meg som oksygen - rimelig kjekt å ha hvis jeg skal komme meg gjennom dagen. Men det er de valgene der du ikke tar svaret som en selfølge som virkelig til slutt viser hvem du er.
Trives du i forholdet du befinner deg i f. eks? Hvis ikke, hvorfor er du fortsatt i det? Og skulle fortelle vedkommende du hadde planlagt å dele resten av livet ditt med, at det ikke er noe du klarer å se for deg lengre, er vel langt fra det enkleste en kan gjøre. Hva med drømmehuset dere har pratet om så lenge? Hunden/katten dere skulle skaffe dere? Bilen dere har spart opp til sammen? Barn? Alle framtidsplanene dere hadde lagt klare på bordet og hadde sett fram til, eksisterer ikke lengre. I allefall ikke for dere sammen. Hvordan snur man bare ryggen til noe slikt og skal bortimot starte et nytt liv og en helt ny hverdag, alene? Begrunnelsen for hvorfor forholdet sprakk kan jo være så mangt, så klart. Men uansett tror jeg ikke det er en lett avgjørelse. Spesielt hvis dere har hvert sammen over flere år, og omtrent glemt hvordan det er å være singel. Og ettersom dere hadde planlagt framtiden sammen ned til omtrent minste detalje, hvordan skal man komme seg vidre og kanskje en dag starte på nytt med en annen person? Men igjen, hvorfor skal vedkommende som vil ut (eller begge for den saks skyld) bare knipe tenna sammen og holde ut? Er det verdt det? Kanskje. Men hvorfor fortsette forholdet når man sitter med en rugende følelse helt bakers i hodet, som sier at dette blir feil. Rett og slett feil. Ikke er det rettferdig ovenfor deg, og i allefall ikke ovenfor den andre uvitende parten.
Som du sikkert skjønner, er det et av de heller vanskelige valgene man kan stå ovenfor. Noe som avgjør hvordan resten av livet ditt vil fortsette.
Angående sokkevalg, ikke så innvikket. For de fleste i allefall. For meg er svaret rimelig enkelt, går for det meste i svart. Og helst skal det være hull i de. Jeg mener... helst IKKE. Ligger veldig på latsiden når det gjelder innkjøp av sokker, ikke den store prioriteten. Derfor er det plett umulig å finne et par sokker i skuffa mi hvor omtrent halve foten ikke stikker ut.
Tatoveringer. Tja.. hvor skal man begynne. De fleste vil vel ha en. Du vet, for å være kul å hipp å alt det der. Alle de kula kidsa har jo, så derfor har jeg og! Helt sant! Hvis du ser bort fra begrunnelsen... Men både valg av motiv og plassering kan få konsekvenser. Jenter vil som oftes ha noe søtt og nusselig og helst skal den være så liten at man må fram med forstørrelsesglasset for å se den. Så skal den være i korsyggen, på hofta eller på skulderbladet. Det er såkalt "godkjent" hos de fleste i dag. Både hos enkeltpersoner og i de fleste yrker. Jeg for min del har fylt ut hele overarmen, en half-length sleeve. De fleste blir vel rimelig skeptisk ved førsteinntrykket, og tenker sikkert alt fra satanist, biker, megapøbelspire eller fuckedup punker. Kan jo tilføye at jeg er ingen av delene. Kanskje litt smågal av og til, men ikke mye til offring av småbarn til satan her i gården. Men det igjen går på inntrykk.
Jeg har valgt å ta denne typen tatovering på grunn av min fasinasjon av kroppskunst, livstil og framtidsplaner. Kunne aldri tenk meg en "søt litt træibåll i korsryggen". Alle har vær sin smak, og takk gud for det. Men skal nok innrømme at jeg liker å sjokkere litt (men igjen, hvem gjør vel ikke det) og er nok enda litt rebelsk av meg.
Men dette er veien jeg vil gå. Min egen lille fine sti. Og ikke vær redd for å gå sammen med meg, jeg biter ikke;)
Make your own choise, don't let anyone make it for you. No mather what.
