Hva er greia med å bli syk i jula? Sitter her og hoster, nyser og snufser. Tett i hodet og tett i nesa. Og ikke er jeg alene om det heller. Er hjemme et par dager hos foreldrene mine i jula, sammen med lillebroren min og forloveden hannes. Begge de har og prestert å bli syk, og pappa går rundt og hoster smått han og.
Kjempermoro å våkne 1. Juledag, hvor jeg er såpass tett i hodet at jeg ikke skjønner hvor jeg befinner meg en gang...
Jeg vurderer og å ta meg en tur ut i dag. Det er vel 2. juledag "alle" er ute? Men får se ann på formen. Har heller aldri vært gira på dette med å drikke i jula. Du har liksom resten av året på deg til akkurat det. Men tar meg kanskje en tur for å treffe folk. Er såpass syk at å våkne opp bakfull i tilegg 3. juledag blir vel litt mye..
I tilegg så har jeg glemt allergimedisin i leiligheta mi før jeg dro til foreldrene mine. Så de siste par dagene har jeg omtrent klødd meg til blods. Blir GAL. Det klør til og med på tunga. Aarrrrgh!
26. desember 2008
25. desember 2008
Da var jula her! :)
Da var jula -o8 her. 1. Juledag i dag, og julefrokosten er overstått. Sitter nå å venter på at julefilm nr. 56 skal begynne. Jul, jul, jul.
Har vært lite med julefølelse i år. Har vel cirka aldri skjedd før at jeg har hatt såpass lite julestemmning som i år. Nesten litt skremmende. Vanligvis så er julefølelsen over meg 20. November allerede. Å jeg kan ikke vente med å få unna julevasken, pynta huset, baka kaker og alt som hører julen til og henta inn treet. Men ikke i år.
Har egentlig vært bare stress hele jula. Begynnte vel med det at jeg dro til Oslo og Drammen i begynnelsen av Desember. Så da ble liksom turen prioritert, og alt rundt det. Reisen, hotell og Volbeat. Moro tur, men ble så gira på hele turen at jeg glemte vel litt bort at jula var i gang :)
Så var jeg såpass gira på turen et par uker etter vi var kommen hjem, at det meste som hadde med jula å gjøre ble litt tilsidesatt. Var vel ikke før vi var kommet over halveis i Desember at jeg kom til å tenke på at jeg hadde.. vel.. ALLE julegavene igjen som skulle kjøpes inn. Ikke visste jeg hva jeg skulle kjøpe. Og ikke var jeg sikker på hvem jeg skulle kjøpe til heller. Og når jeg endelig fant ut hva jeg skulle kjøpe, var det enten utsolgt, eller så bare fant jeg det rett og slett ikke noen sted. Det sier vel litt hvor stressende denne jula har vært, når julegavene som skulle vært sendt til Trondheim før 15. Des. ikke ble sendt før lille-julaften...
Har bare vært mye å tenke på i det siste. Og pluttselig var bare jula her :) Så jula kom egentlig bare litt ubeleilig i år... Men men. Får håpe alt ordner seg til neste år :)
Vel! Nå skal jeg fortsette å se Polarekspressen og drikke julebrus! God Jul videre! :)
Skulle vel egentlig lagt ut et bilde nå, men ettersom kamera på telefon min er totalt kræsha, så blir det vel lite med det.. Januar-lønna går til ny telefon! En skikkelig god kamera-telefon ;)
17. desember 2008
Septum-piercing.
Jada. Da har jeg pluttselig fått opp øya for septum-piercing. Har egentlig aldri vært noe gira på den piercingen før, men etter å ha sett mer og mer av den i det siste, har jeg nok falt litt for den.
Men det er ikke alle som passer med den heller. Har sett mange bilder av folk hvor den piercingen ikke har passet i det hele tatt, og da blir den pluttselig ikke så pen lenger. Men så ser jeg folk som passer utrolig godt med den, og da rådigger jeg den.
Men vet ikke helt. Går rundt å vurderer om det er en piercing jeg ville ha passet med. Skal i såfall få meg et slikt smykke som du bare kan dytte opp i nesen. Som jeg må gjøre når jeg skal på jobb and stuff, hehe.
Det er jo og den kind of piercing som jeg mener går under "less is more". For det er en såpass pregende piercing. Screeaams for atention, hehe. Så da blir jeg sikkert i såfall å ta ut nostril-piercingen min.
Prøvde ut en av piercingene mine, bare for å sjekke ut om det kunne vært noe for meg. Slenger ut et par bilder her. Vet ikke helt om den passer meg? Ser det liksom ikke helt selv, hihi.. :)
Jaaada, ble noe bilder... :p
Men det er ikke alle som passer med den heller. Har sett mange bilder av folk hvor den piercingen ikke har passet i det hele tatt, og da blir den pluttselig ikke så pen lenger. Men så ser jeg folk som passer utrolig godt med den, og da rådigger jeg den.
Men vet ikke helt. Går rundt å vurderer om det er en piercing jeg ville ha passet med. Skal i såfall få meg et slikt smykke som du bare kan dytte opp i nesen. Som jeg må gjøre når jeg skal på jobb and stuff, hehe.
Det er jo og den kind of piercing som jeg mener går under "less is more". For det er en såpass pregende piercing. Screeaams for atention, hehe. Så da blir jeg sikkert i såfall å ta ut nostril-piercingen min.
Prøvde ut en av piercingene mine, bare for å sjekke ut om det kunne vært noe for meg. Slenger ut et par bilder her. Vet ikke helt om den passer meg? Ser det liksom ikke helt selv, hihi.. :)
Jaaada, ble noe bilder... :p
Over og ut.
10. desember 2008
Pain - can't get enough.
You're sick of feeling numb
You're not the only one
I'll take you by the hand
And I'll show you a world that you can understand
This life is filled with hurt
When happiness doesn't work
Trust me and take my hand
When the lights go out you'll understand.
I has Emo-day...
You're not the only one
I'll take you by the hand
And I'll show you a world that you can understand
This life is filled with hurt
When happiness doesn't work
Trust me and take my hand
When the lights go out you'll understand.
I has Emo-day...
7. desember 2008
Volbeat-konsert i Drammen og Oslo!
Da var Drammen- og Oslo turen over og jeg sitter igjen to konsert-opplevelser rikere. Og FOR noen konserter. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne en gang. Det var ikke bare konsertene i seg selv som var utrolig, men hele reien sammenlagt. Anna er konge btw. Og litt idiot.
Skal vi se. Natt til onsdag (03.12) satt vi oss på toget nedover til Drammen. Gikk greit, vi rakk både toget og all bagasjen fulgte med oss. Da vi ankom Drammen, som ingen av oss hadde vært i før, vart det bare å hoppe i en drosje og komme oss til hotellet. Eller, jeg hørte med sjåføren om han visste hvor hotellet vårt lå, og det lå tydeligvis rett rundt hjørne. Sprek som vi var, tok vi ikke drosje.
Imponert over hotellet! Bare lobbyen fikk meg til å føle meg kongelig. Rommet vårt var heller ikke noe å klage over akkurat. Verdt vær ei krone! Vel, så var det bare å springe gjennom dusjen og komme oss avgårde til Union Scene. Og som sagt, ingen av oss har vært i Drammen før. Så når hver person vi spør gir oss 3 forskjellige rettningsbeskrivelser, er det jævli lett å gå seg vill og få litt småpanikk over at vi ikke rekker konserten. Men etter å ha stressa rundt i 20 minutter har vi lokalet innen rekkevidde og stressnivået senker seg betydelig. Endelig befinner vi oss under samme tak som VOLBEAT!
Klokka nærmer seg 19, og siden dørene åpnes klokka 20, har vi litt angstanfall for at køen skal være nådd umenneskelige lengder. Men neida, her komme vi oss inn i gangen og det sitter rundt 20 stykker i baren utfor konsert-lokalet og tar seg ei øl. Vi har tydelig fått omtrent nervesammenbrudd for ingen grunn. Moro. Så vi gjør akkurat det samme. Kjøper oss ei øl, og slenger oss ned. Klokken tikker, og det begynner å strømme litt på med fans. Vi får litt småpanikk, igjen, for at det skal begynne å danne seg kø forran inngangen. Så vi driter i resten av ølen, stikker å bytter inn billetten mot et pent stemplet på hånda og slenger jakka fra oss i garderoben. Og stiller oss fremst i køen. Det er nå hyperventileringa virkelig kicker inn. Vi skal endelig få se Volbeat live! Har hadd billetten liggende klar for akkurat denne dagen, i et halvt år nå!
Etter å ha trippet rundt i ring på en kvadratmeter i 20 minutter, åpnes endelig dørene. Vi er de første til å småløpe inn. Vi skal FREMST! Punktum. Og fremst kom vi :) Så der sto vi. Gira som faen. Og utålmodig. Lokalet fyltes sånn smått bak oss. De fleste gikk bak i baren for å kjøpe seg en øl, men ikke vi. Neeinei, kan ikke risikere å bli pissatrengt i løpet av konserten. Klokken tikket, saaakte men sikkert. Regnet ikke med at konserten begynnte før litt utpå kvelden, men fy faen så utålmodig jeg var. En halvtime gikk. Og der sto vi. Ingen on stage enda. En time gikk. Lokalet er godt i gang med å bli fylt opp. Tør ikke bevege meg utpå golvet nå, kan ikke risikere at some punk kommer å stjeler plassen min! Enda en halvtime passerte. Begynner å bli trangt om plassen bak ryggen min nå.
Endelig skjer det noe. Oppvarmingsbandet gjør seg klar til å entre scenen. And the crowd goes wiiiild! Merker jo bare under oppvarminga at dette er fans som ikke kommer til å skuffe når det gjelder å lage liv. Oppvarmingsbandet var helt ok. Det var tungt og rått. Mange gode tunge riff som fikk publikumet til å gå berserk bak ryggen på meg. Etter en halvtimes tid sa de seg fornøyde. Og så var det tilbake til den endeløse ventinga igjen. Mens utstyret og instrumentene fra oppvarmingsbandet blir bært av scenen, begynner fansen å bli utålmodig. Ropinga etter Volbeat er i gang. Trampeklapp og skriking for full hals. Da trekkene blir dratt av trommesettet til Jon og av alle forsterkerne, som btw er noe av det råeste jeg har sett - skal slenge ut bilde av de, blir ikke jublinga noe mindre. Og i det the soundcheckguy kommer på scena, er fansen så gira at de jubler som om det skulle vært bandet selv som kom på. Soundcheckguy is AWESOME btw.
"tsk tsk tsk! - heeey HÅ! Heeey HO! Heeeeey HÅ!"
Da senker lyset seg og gitarklimpringa er i gang! Bandet har ikke entret scenen enda, but the fans is already maadcrazy. Så får jeg øye på Anders på vei ned trappa ved sia scenen. Så Thomas. Så Jon. Så Michael Poulsen. Jeg er hypergira og smeller arma i Anna, og får ikke ut noen andre ord en "gnhngnhngnjgnngkg!!". Så entrer bandet scenen. Har ikke fansen vært gira før, er de definitivt det nå. Vi jubler så høyt som vi aldri har gjor før. De starter opp med Guitar Gansters & Cadillac Blood. Vi jubler enda mer. Ekstaaaaasee.
De spiller et par låter før de prater med fansen. Så spiller de vidre. Prater mye med fansen innimellom, det liker jeg. Merker hvor utrolig lett det var å få kontakt med dem gjennom hele konserten. Vi sto litt mer til høyre, nærmest Anders - bassisten. Har ikke telling på hvor mange ganger vi fikk kontakt med han gjenom konserten hvor han pekte på oss, hilste og kødda. Var utrolig moro. Og litt lenger uti konserten bøyde han seg ned og gav meg vannflaska si, tihi. Og ikke lenge etter bøyde han seg ned og la et av plekterene sine i hånda mi. Jeg smilte fra øre til øre.
Og uti konserten kommer Michael Poulsen bort til meg. Midt i en låt, husker ikke hvilken. Bretter ned skjorta si, peker på meg, og tar på en old-school pin-up tatovering han har på brystet. Og ser på meg hele tiden mens han tar på den. Han kan det med å sjarmere jentene i allefall, hehe. Følte meg skikkelig fjortiss der jeg sto, kniiis. Han spanderte og et par slurker fra Jack Daniels flaska si til fansen. Han gav faktisk og 200 kroner til ei frøken i publikum, for han mente hun hadde en stygg skjorte på seg og måtte bare komme seg bak for å kjøpe seg en Volbeat t-skjorte :) It was fun.
Etterhvert som konserten nærmet seg slutten, sa Poulsen at han håper det ikke er noen som har tenkt seg på jobb dagen etter, for de hadde tenkt å komme ut blandt fansen etter konserten å ta seg en øl sammen med oss. Jubelen ble stooor. Da siste ekstra-låt var ferdigjammet, var det rett ut for å lufte oss. Var så varm at fy. Lenge siden jeg har vært så aktiv. Så etter å ha luftet oss, var det å komme oss inn igjen for å kjøpe oss en øl. Tror aldri en kald øl har smakt så god før. Vi satt oss ned ved baren, ute i gangen, og ventet på at gutta skulle komme og joine oss. Jeg satt og desperat fulgte med på alt som beveget seg ut av døra. Pluttselig får jeg øye på Jon, trommisen, og jeg er oppe av stolen før Anna har fått muligheten til å reagere en gang.
Men pluttselig er Poulsen rett forran tryne på oss. Her tar vi jo såklart muligheten til å få tatt et bilde sammen med han. Jeg kaster arma rundt om ryggen på han, og utnytter sjansen til å tafse litt ekstra. Anna presterte jo såklart å glemme digitalkamera hjemme, så vi må ty til telefonkamera med en heller laber kvalitet. Men han virket som en utrolig hyggelig kar :)
Så får vi øye på Thomas, gitaristen, som står og prater med en i crewet. Her er det bare å snike seg bort til han å få et til kodac-moment. Etter å ha knipset et par bilder, bli vi stående å prate en god stund med han. Utrolig hyggelig og jordnær kar! Jeg fortalte at når denne reisa var over, hadde vi reist sammenlagt over 30 timer bare for å se disse 2 showene med dem. Han bare "Ooh! You are crazy!" Haha. Så etter å ha pratet med han en god stund, var det noen andre som villa ha tak på han for something. Vi gikk videre, bort til Anders og Jon, for å knipse et par bilder sammen med dem og. Men akkurat da kom Thomas gående igjen, og vi tok jo såklart muligheten for å få tatt et gruppebilde sammen med dem :) Dumt at Poulsen ikke var i nærheten da :/
Vel! Etterhvert begynte bandet å trekke seg tilbake, og vi skulle gjøre det samme. Vi var begge både trette og slitne, og hadde bare lyst å hive i oss noe mat og komme oss tilbake til hotellet. So we did. Tror aldri jeg har sovet så godt før.
Dagen etter var det bare å hive seg i pakkinga og komme oss vidre til oslo. Alt gikk som planlagt, rakk både toget og all bagasje fulgte med oss. Hotellet i Oslo var jo ikke like imponerende som det i Drammen, men det var vel ikke akkurat hotellet vi kom for heller. Vi kom dit ganske tidlig på dagen, så vi tok det bare heelt piano inne på hotellet et par timer. Så etterhvert var det og dusje og gjøre unna all jente-tingene, og stikke ut å spise litt før konserten. Eller, mens Anna sto i dusjen stakk jeg bort på 7/11 for å kjøpe meg noen mat. Når jeg kom tilbake til hotellet så jeg hvor mye klokken egentlig var, og vi fikk begge litt panikk. Vi hadde ca 3 kvarter på oss før dørene skulle åpnes inn til John Dee. Hive i seg maten, kaste på seg klærne og løpe bort til nærmeste drosje. "John Dee! And make it snappy!".
I det vi kom dit hadde køen begynt å forme seg. Ikke noen "rundt 3 hushjørner" - kø, men vi kom ikke fremst i dag for å si det sånn. Så der sto vi. En halvtime før dørene skulle åpnes. Og denne gangen var det ikke noe varm gang å vente i. Og det var kaaaldt ute.
Haha! "Få se ka du har i posen!" Faen vi e idiot :D
Der var klokka 20! Køen begynner å trekke inn. Vi peiser på, vi skal være fremst i dag og! Inn med billetten, stempel på hånda - ruun biatch, ruuuun! Og fremst kom vi! :) Ikke tok vi sjansen på å forlate plassen for å henge opp jakka heller, så den slengte vi over gjæret forran scena. Vi sto vel plassert omtreng likt som gårdagen, mer til høyre en midt på. Just so you know. Og det jeg rådigga med John Dee, var hvor lite lokalet egentlig var. Har hørt at det er et shity konsert-lokalet, men hvis du ser bort fra lyden, så liker jeg best små konsert-lokaler. Og det gikk opp for meg hvor jævla nær scena var. Her er det prat om at hvis jeg strekker ut hånda når bandet er på, kan jeg grabbe.. well.. their privat parts... OG FY som jeg lyste opp i øynene da xD tihi.
Jada, da var det på'an igjen med ventinga. Men jeg merka med en gang at publikumet i dag ikke kom til å være like påtrengende som dagen før, i Drammen. Bra ting for oss, men for bandet sin del hadde jeg håpet på at fansen er like gira som dagen før. Etterhvert begynte lokalet å fylles opp. Det ble rimelig crowded der inne etterhvert. Fantastisk. Det var vel gjerne utsolgt og. Jeg kjenner og at jeg ikke skal bekymre meg for at det ikke blir press på denne konserten, for det kjennes allerede...
Så vart det tid for oppvarmingsbandet! Denne gangen er det et annet band. Fortsatt tungt, men litt mer melodiøst. Etter en halvtimes tid, er tiden deres ute. Så var det av med deres utstyr, og av med trekket fra trommene til Jon, og forsterkerne. I dag så vet vi liksom hva som skal skje, så nærvene er litt roligere. Men fortsatt like jævla gira! Så entrer the soundcheckguy scena, og publikum jubler igjen som om det er bandet selv som kommer på. Spesielt når han skal sjekke trommene. "Volbeat! Volbeat! Volbeat! Volbeat!". Han ser litt gretten ut. Tror han er litt snurt over at ingen jubler "Hoooray! Soundcheckguy! You fucking ruuuule!!".
Så var det tid for Volbeat igjen! Entrer scena til samme låta som i går, og det er fortsatt like jævla konge! Etter et par låter, er det å prate med publikum. Fansen er like gira som i går, takk og lov. Eneste som gikk meg på nærvene under denne konserten var at de som sto bak meg har starta e frickin' mosh-pit rett bak ryggen meg! Så gjennom halve konserten fikk jeg stadig en eller anna idiot kastet i ryggen på meg. Gikk drittlei til slutt av en jævla punk-faen som sto og veiva armene opp i tryne på meg gjennom hele konserten (dritings i tilegg), så jeg kjørte albuen i siden på han. Men han var for dritings til å bry seg.. charming.
Vel, det såg ut til at de kjente oss igjen fra gårdagen! Både Anders, Thomas og Poulsen kom bort til oss og smilte lurt og hilste litt! That was fuun. I tilegg så fikk Anna vannflaska og plekteret til Anders den dagen :) Kanskje han husker at han gav meg akkurat det samme dagen før, hihi. Og de har fortsatt en helt utrolig kontakt med fansen gjennom hele konserten, blir nesten imponert.
Da denne konserten nærmet seg slutten, nevnte de og at de kom til å joine fansen nede på gulvet etterhvert. Hooooraay! Så da sistelåta var ferdig (Human Instrument tror jeg det var), var det rett ut og lufte oss. Så var det inn å kjøpe seg en øl og vente på gutta igjen. Tror jeg egentlig var litt mer nervøs denne gangen for å møte dem. Make sense, right. Nooo.
Så får jeg pluttselig øye på Jon, igjen. Denne gangen skulle vi få signert billetten, turte ikke helt å plage dem med flere bilder, hehe. Mens jeg får signert biletten av Jon, har Anna allerede kommet seg bort til Thomas. Jeg dulter etter. Ikke bare spør jeg om autograf, men er tøff nok til å spørre om en klem. Hehe, ikke no' problem. Vi snur oss og får øye på Anders, og får signert biletten av han og. Han begynner pluttselig å prate med oss, kan hende for han kjente oss igjen fra dagen før, hehe. Og her kommer den flaue delen. Han spør oss på dansk om vi forstår noe av det han sier. Jaada, ikke noe problem. Prater han tydelig nok går det så bra at. Etter å ha pratet litt med han, snur han seg unna i 2 sekunder. Noen skulle ha tak på han for noe. Så spør jeg han pluttselig, på engelsk, om jeg kunne stjele en klem til han. Ikke noe problem det! Men hvorfor i faen spør jeg han på engelsk, etter å ha stått å pratet dansk med han? Følte eg som den idioten. Han må vel ha trodd jeg var helt tilbakestående, haha.
Så kommer Poulsen ut. Vi venter til flokken rundt han har løst seg litt opp, så vi kunne få litt tid på oss uten at noen sto å ventet. Fikk signert biletten, jada. Så spør jeg han om jeg kunne få en klem til han. Han hørte ikke hva jeg sa. Mye bråk rundt oss, jeg pratet vel litt lavt kanskje og i tilegg var vel de fleste døv etter konserten, hehe. Jeg spør en gang til. "Say what..?" Tredje gangen jeg spør hever jeg stemmen min mens jeg viser med armene; "A hug!?" Han bare ler, "Haha! Ooh yes, of course!". Det var en überklem :o
Så gikk vi opp mot t-skjorte salget og stilte oss. Vurderte å begynne å bevege oss mot hotellet. Så får vi pluttselig øye på Thomas, som kommer i rettninga mot oss. Joda, her kommer han gående bort til oss for å prate! Han hilser på oss, og vi begnner å prate med en gang. Jeg spør på kødd om han husker oss fra gårdagen. Jada, såklart gjør han det. Var vel derfor han kom bort, hehe. Så vi kind of bare fortsatte å prate der vi slapp dagen før. Var utrolig hyggelig. Veldig jordnær kar av seg, for å ikke snakke om sjarmerende, hehe. Vi sto faktisk utrolig lenge å pratet med han! Veldig lett å holde en samtale oppe med han, uten at det blir noe akward silence på gang, hehe. Men etter en stund skulle han bare gå bak i bussen, ta seg ei øl å legge seg nedpå. Så vi fikk prates ved en senere anledning, hihi.
Da hadde vi fått signert biletten av alle, og var vel mer en fornøyd med det. Så ser jeg pluttselig Jon bak meg, i trappa. Han hadde røyken i munnen, så regner med han var på vei ut. Jeg gikk bort til han, kakket han i arma. Han tok akkurat et skritt ned i trappa da jeg gjorde det, så jeg tror han skvatt litt til da jeg poket han, kniis. Jeg spurte om jeg kunne stjele en klem til han. Og han var like døv som resten av bandet. "A what..?" Jeg tror jeg spurte han tre ganger før det gikk opp for han hva jeg spurte om. "Ooh.. a hug! Shuure!" Og han bare etterpå "So, was it good for you? ...you know, the concert?" Haha. Funny guy! :D
Så var den kvelden over. Det var bare å kaste på seg jakkene å komme oss tilbake til hotellet. Vi var mildt sagt slitne. Men FY så fornøyde. Jeg sovna med et stort smil om munnen den natta... ;)
Dagen etter var det bare å komme seg ut av hotellet. Til klokka 11 tydeligvis. Gikk det opp for oss 10:50... Så rett på Oslo S med bagasjen, og frokost next. Så var det å henge rundt i Oslo til toget gikk om 4 timer. De timene gikk faktisk rimelig fort unna. Hadde hundre ting jeg skulle ha gjort. Eller egentlig bare to, men det tok jo evigheter.
"Opp med babben! Få se ka du har i posen! For fææn!"
Så var toget her. Hadde egentlig ikke lyst å dra. Ville følge dem på konserten de skulle ha i Bergen dagen etter. Så den i Stavanger. Så tilbake på John Dee på ekstra-konserten. Pengboka mente noe helt annet though... Men det var utrolig godt å sette seg ned på toget. Nå slipper jeg å bekymre meg mer over at vi ikke rekker det i allefall. Er imponert over hvor flink vi har vært å rekke både tog og finne frem i Drammen! Gikk jo som fot i hose.
"Det e beire at det e ugler i mosen, en at det e mose i ugla". Eg trudd eg kom te å dau.
Togturen var så som så. Ettersom jeg er den sløveste med å kjøpe meg nye klær å sko, så går jeg enda i sommerskoene mine fra i fjor. Som er hull i på undersiden. Wünderbar. Jeg var pissblaut på fotene hele veien hjem til Mo. Og ikke kunne jeg ta av meg skoene heller, da har jeg kommet til å fryse halvt ihjel. Var vel egentlig bare gretten hele turen hjem. Spesielt når Anna sitter å brifer med de der jævla ullsokkene og tøfflene hun kjøpte for å ha på seg på toget hjem. Din kuk.
Vel, toget var en halvtime forsinka. Så panikken for at vi ikke skulle rekke neste tog i Trondheim slo oss jo etterhvert. Meen det gikk så fint at. Endelig var vi kommet oss på nattoget til Mo. Hadde virkelig sett fram til å brette pleddet over meg å sovne av momentant. Riiight. Det var faen med den kaldeste togturen jeg har hadd i mitt liv. Pakker ned varmeflaske og eskimodrakt neste gang.
Men jeg lå og halvduppa gjennom hele togturen. Hadde satt alarmen på til klokka 5, ville være sikkert på at vi kom oss av på rett stasjon. Joda, klokka 5 ringte alarmen. Men lite vits med det ettersom jeg bare slo den av og duppa av videre... Våknet igjen 06:11. Full panikk. Skulle ikke toget vært framme nå? Leter fram biletten. Toget skulle vært på Mo 06:06. Angstanfall. Smeller til Anna, "Våken opp din kuk! Eg trur vi ha kjørt forbi Mo!" Kaster på oss klærne i ei satans fart, og begynner å titter ut av vinduet for å se om vi kjenner oss igjen. Det gjør vi ikke. Etter 10 minutter får jeg seriøst panikk. Ikke faen om jeg gidder å må vente i flere timer på neste tog tilbake til Mo igjen. Blaaah...
Så hører jeg pluttselig konduktøren bak oss. "Neste stopp Mo. Beklager forsinkelsen". Idiot. Hva med å si fra litt før. God damit. Vel! Vi kom oss av til slutt, på rett stasjon. Med både bagasjen og vettet i behold. Imponert, rett og slett. Så var det rett hjem og hoppe til køys!
Men for en utrolig moro tur dette har vært! Ikke bare konsertene og møtene med bandet, men hele opplevelsen. Tror ikke jeg kunne ha prestert å gjort ting som å gå meg vill inne på hotellet i Drammen, sammen med noen andre en Anna banana <3 ...and yes, we did.
Now! Pics or it didn't happend!
Anna gjør seg klar til en laaang dag på toget, på vei nedover til Oslo.
Tøffeste frukten jeg noen gang har sett!
Kommet oss på toget på vei til Drammen. Liiiitt sliten...
Hotellet i Drammen! Det var awesome. Sjekk senga! Whoop whoop!
På vår uendelige reise (trodde aldri vi skulle finne fram..) til Union Scene, kom vi over noe pent. Ikke vet jeg va det var, men pent var det.
Her sitter vi i gangen på Union Scene å venter på at dørene skal åpnes. Nærvesammenbrudd omtrent, som Anna demonstrerer ganske så fint...
Da var vi kommet oss fremst forran scena! Knipse litt bilder av settet til Jon :)
Dagen etter Drammen-konserten, og pakkinga er i full gang. Anna har akkurat våkna...
Frokost på togstasjon i Drammen. Fuglene som hadde sneket seg inn var værre å tigge enn en hund...
Og der var vi kommet oss på hotellet i Oslo. Og fy faen det var kaldt der inne! Satt med jakken på i flere timer etter vi kom.
Utafor John Dee før dørene åpnes! Supergira! "Få se ka du har i posen!"
Og deeer var vi kommet oss fremst forran scena - überfornøyd!
The Soundcheckguy is testing the drums! Hoooraay!
Må til og med ha bilde av ledningene...
Til og med mikrofonstativene deres er gjennomført. Med Elvis-skullen på og greier. Sjekk hvor nært jeg sto Anders under hele konserten xD
Maybellene i Hofteholder!
Soundcheckguy checking sound. He does a grrreat job.
Soundcheckguy is AWESOME. "Heeey HÅ! Heeey HO! Heeeeey HÅ!"
Bredahl-Bilde! ;D
Frokost på Oslo S. Anna er såpass idiot at hun ikke får opp vannflaska..
Og jeg ser bestandig tilbakestående ut når jeg spiser frokost. I'm retarded, what's your eck.. esjk.. axju.. unskyldning?
Vi kind of holdt på å misse toget til Trondheim, så vi fikk litt panikk da bagen til Anna satt fast i skapet... Jeg lå på golvet å lo.
Anna kjøpte seg ullsokker og tøffler før togturen hjem. Jeg derimot måtte sitte med pissblaute sko på meg heile veien. Idiot.
Klar for hjemturen!
The Soundcheckguy-pic!
Anna syns det ble lyst på toget når hun skulle sove, så hun tok saken i egne hender.
Overlykkelig over at gutta signerte John Dee biletten min!
Og plekteret jeg fikk av Anders Kjølholm! :D
Kjedet meg ufattelig mye i løpet av togturen hjem... Har foresten ingen aning på hvor jeg har fått det orange plekteret fra. Det har ligget i pengboka mi i flere måneder nå.
Trives godt som frivelig linselus.
Meg og Michael Poulsen. Jeg har tafsa på han dagen før, in real life. Tihi.
Mongo-bilde nr. 2.
The Soundcheckguy-pic!
Endelig på nattoget til Trondheim, og Anna gjør seg klar for en lang natt.
Jeg gjør meg og klar for en lang, søvnløs, natt...
Sovemaska er på plass! Ikke det at den bidro til at jeg fikk sove...
Så over til de beste bildene gjennom hele turen!
Meg og Michael Poulsen! Erger meg over den labre kvaliteten, men slik går det når man har glemt digitalkamera. Kameratelefon ftw. Trøster meg med at brudebildet vårt blir bedre... :) Kniiiis.
Anna og Thomas Bredahl!
Meg og Thomas Bredahl! Var foresten han vi sto å prata med lenge etter begge konsertene :)
Meg sammen med Thomas Bredahl, Jon Larsen og Anders Kjølholm! Michael Poulsen forsvant en liten stund før vi fikk tatt gruppebilde. Erget meg noe jævli.
Og Anna sammen med gjengen! :) Totaly homies.
Fikk signert John Dee-biletten min av gutta! :)
Plekteret jeg fikk av Anders Kjølholm! :)
Og vannflaska til Anders Kjølholm, som han og gav meg under konserten i Drammen :)
Skal vi se. Natt til onsdag (03.12) satt vi oss på toget nedover til Drammen. Gikk greit, vi rakk både toget og all bagasjen fulgte med oss. Da vi ankom Drammen, som ingen av oss hadde vært i før, vart det bare å hoppe i en drosje og komme oss til hotellet. Eller, jeg hørte med sjåføren om han visste hvor hotellet vårt lå, og det lå tydeligvis rett rundt hjørne. Sprek som vi var, tok vi ikke drosje.
Imponert over hotellet! Bare lobbyen fikk meg til å føle meg kongelig. Rommet vårt var heller ikke noe å klage over akkurat. Verdt vær ei krone! Vel, så var det bare å springe gjennom dusjen og komme oss avgårde til Union Scene. Og som sagt, ingen av oss har vært i Drammen før. Så når hver person vi spør gir oss 3 forskjellige rettningsbeskrivelser, er det jævli lett å gå seg vill og få litt småpanikk over at vi ikke rekker konserten. Men etter å ha stressa rundt i 20 minutter har vi lokalet innen rekkevidde og stressnivået senker seg betydelig. Endelig befinner vi oss under samme tak som VOLBEAT!
Klokka nærmer seg 19, og siden dørene åpnes klokka 20, har vi litt angstanfall for at køen skal være nådd umenneskelige lengder. Men neida, her komme vi oss inn i gangen og det sitter rundt 20 stykker i baren utfor konsert-lokalet og tar seg ei øl. Vi har tydelig fått omtrent nervesammenbrudd for ingen grunn. Moro. Så vi gjør akkurat det samme. Kjøper oss ei øl, og slenger oss ned. Klokken tikker, og det begynner å strømme litt på med fans. Vi får litt småpanikk, igjen, for at det skal begynne å danne seg kø forran inngangen. Så vi driter i resten av ølen, stikker å bytter inn billetten mot et pent stemplet på hånda og slenger jakka fra oss i garderoben. Og stiller oss fremst i køen. Det er nå hyperventileringa virkelig kicker inn. Vi skal endelig få se Volbeat live! Har hadd billetten liggende klar for akkurat denne dagen, i et halvt år nå!
Etter å ha trippet rundt i ring på en kvadratmeter i 20 minutter, åpnes endelig dørene. Vi er de første til å småløpe inn. Vi skal FREMST! Punktum. Og fremst kom vi :) Så der sto vi. Gira som faen. Og utålmodig. Lokalet fyltes sånn smått bak oss. De fleste gikk bak i baren for å kjøpe seg en øl, men ikke vi. Neeinei, kan ikke risikere å bli pissatrengt i løpet av konserten. Klokken tikket, saaakte men sikkert. Regnet ikke med at konserten begynnte før litt utpå kvelden, men fy faen så utålmodig jeg var. En halvtime gikk. Og der sto vi. Ingen on stage enda. En time gikk. Lokalet er godt i gang med å bli fylt opp. Tør ikke bevege meg utpå golvet nå, kan ikke risikere at some punk kommer å stjeler plassen min! Enda en halvtime passerte. Begynner å bli trangt om plassen bak ryggen min nå.
Endelig skjer det noe. Oppvarmingsbandet gjør seg klar til å entre scenen. And the crowd goes wiiiild! Merker jo bare under oppvarminga at dette er fans som ikke kommer til å skuffe når det gjelder å lage liv. Oppvarmingsbandet var helt ok. Det var tungt og rått. Mange gode tunge riff som fikk publikumet til å gå berserk bak ryggen på meg. Etter en halvtimes tid sa de seg fornøyde. Og så var det tilbake til den endeløse ventinga igjen. Mens utstyret og instrumentene fra oppvarmingsbandet blir bært av scenen, begynner fansen å bli utålmodig. Ropinga etter Volbeat er i gang. Trampeklapp og skriking for full hals. Da trekkene blir dratt av trommesettet til Jon og av alle forsterkerne, som btw er noe av det råeste jeg har sett - skal slenge ut bilde av de, blir ikke jublinga noe mindre. Og i det the soundcheckguy kommer på scena, er fansen så gira at de jubler som om det skulle vært bandet selv som kom på. Soundcheckguy is AWESOME btw.
"tsk tsk tsk! - heeey HÅ! Heeey HO! Heeeeey HÅ!"
Da senker lyset seg og gitarklimpringa er i gang! Bandet har ikke entret scenen enda, but the fans is already maadcrazy. Så får jeg øye på Anders på vei ned trappa ved sia scenen. Så Thomas. Så Jon. Så Michael Poulsen. Jeg er hypergira og smeller arma i Anna, og får ikke ut noen andre ord en "gnhngnhngnjgnngkg!!". Så entrer bandet scenen. Har ikke fansen vært gira før, er de definitivt det nå. Vi jubler så høyt som vi aldri har gjor før. De starter opp med Guitar Gansters & Cadillac Blood. Vi jubler enda mer. Ekstaaaaasee.
De spiller et par låter før de prater med fansen. Så spiller de vidre. Prater mye med fansen innimellom, det liker jeg. Merker hvor utrolig lett det var å få kontakt med dem gjennom hele konserten. Vi sto litt mer til høyre, nærmest Anders - bassisten. Har ikke telling på hvor mange ganger vi fikk kontakt med han gjenom konserten hvor han pekte på oss, hilste og kødda. Var utrolig moro. Og litt lenger uti konserten bøyde han seg ned og gav meg vannflaska si, tihi. Og ikke lenge etter bøyde han seg ned og la et av plekterene sine i hånda mi. Jeg smilte fra øre til øre.
Og uti konserten kommer Michael Poulsen bort til meg. Midt i en låt, husker ikke hvilken. Bretter ned skjorta si, peker på meg, og tar på en old-school pin-up tatovering han har på brystet. Og ser på meg hele tiden mens han tar på den. Han kan det med å sjarmere jentene i allefall, hehe. Følte meg skikkelig fjortiss der jeg sto, kniiis. Han spanderte og et par slurker fra Jack Daniels flaska si til fansen. Han gav faktisk og 200 kroner til ei frøken i publikum, for han mente hun hadde en stygg skjorte på seg og måtte bare komme seg bak for å kjøpe seg en Volbeat t-skjorte :) It was fun.
Etterhvert som konserten nærmet seg slutten, sa Poulsen at han håper det ikke er noen som har tenkt seg på jobb dagen etter, for de hadde tenkt å komme ut blandt fansen etter konserten å ta seg en øl sammen med oss. Jubelen ble stooor. Da siste ekstra-låt var ferdigjammet, var det rett ut for å lufte oss. Var så varm at fy. Lenge siden jeg har vært så aktiv. Så etter å ha luftet oss, var det å komme oss inn igjen for å kjøpe oss en øl. Tror aldri en kald øl har smakt så god før. Vi satt oss ned ved baren, ute i gangen, og ventet på at gutta skulle komme og joine oss. Jeg satt og desperat fulgte med på alt som beveget seg ut av døra. Pluttselig får jeg øye på Jon, trommisen, og jeg er oppe av stolen før Anna har fått muligheten til å reagere en gang.
Men pluttselig er Poulsen rett forran tryne på oss. Her tar vi jo såklart muligheten til å få tatt et bilde sammen med han. Jeg kaster arma rundt om ryggen på han, og utnytter sjansen til å tafse litt ekstra. Anna presterte jo såklart å glemme digitalkamera hjemme, så vi må ty til telefonkamera med en heller laber kvalitet. Men han virket som en utrolig hyggelig kar :)
Så får vi øye på Thomas, gitaristen, som står og prater med en i crewet. Her er det bare å snike seg bort til han å få et til kodac-moment. Etter å ha knipset et par bilder, bli vi stående å prate en god stund med han. Utrolig hyggelig og jordnær kar! Jeg fortalte at når denne reisa var over, hadde vi reist sammenlagt over 30 timer bare for å se disse 2 showene med dem. Han bare "Ooh! You are crazy!" Haha. Så etter å ha pratet med han en god stund, var det noen andre som villa ha tak på han for something. Vi gikk videre, bort til Anders og Jon, for å knipse et par bilder sammen med dem og. Men akkurat da kom Thomas gående igjen, og vi tok jo såklart muligheten for å få tatt et gruppebilde sammen med dem :) Dumt at Poulsen ikke var i nærheten da :/
Vel! Etterhvert begynte bandet å trekke seg tilbake, og vi skulle gjøre det samme. Vi var begge både trette og slitne, og hadde bare lyst å hive i oss noe mat og komme oss tilbake til hotellet. So we did. Tror aldri jeg har sovet så godt før.
Dagen etter var det bare å hive seg i pakkinga og komme oss vidre til oslo. Alt gikk som planlagt, rakk både toget og all bagasje fulgte med oss. Hotellet i Oslo var jo ikke like imponerende som det i Drammen, men det var vel ikke akkurat hotellet vi kom for heller. Vi kom dit ganske tidlig på dagen, så vi tok det bare heelt piano inne på hotellet et par timer. Så etterhvert var det og dusje og gjøre unna all jente-tingene, og stikke ut å spise litt før konserten. Eller, mens Anna sto i dusjen stakk jeg bort på 7/11 for å kjøpe meg noen mat. Når jeg kom tilbake til hotellet så jeg hvor mye klokken egentlig var, og vi fikk begge litt panikk. Vi hadde ca 3 kvarter på oss før dørene skulle åpnes inn til John Dee. Hive i seg maten, kaste på seg klærne og løpe bort til nærmeste drosje. "John Dee! And make it snappy!".
I det vi kom dit hadde køen begynt å forme seg. Ikke noen "rundt 3 hushjørner" - kø, men vi kom ikke fremst i dag for å si det sånn. Så der sto vi. En halvtime før dørene skulle åpnes. Og denne gangen var det ikke noe varm gang å vente i. Og det var kaaaldt ute.
Haha! "Få se ka du har i posen!" Faen vi e idiot :D
Der var klokka 20! Køen begynner å trekke inn. Vi peiser på, vi skal være fremst i dag og! Inn med billetten, stempel på hånda - ruun biatch, ruuuun! Og fremst kom vi! :) Ikke tok vi sjansen på å forlate plassen for å henge opp jakka heller, så den slengte vi over gjæret forran scena. Vi sto vel plassert omtreng likt som gårdagen, mer til høyre en midt på. Just so you know. Og det jeg rådigga med John Dee, var hvor lite lokalet egentlig var. Har hørt at det er et shity konsert-lokalet, men hvis du ser bort fra lyden, så liker jeg best små konsert-lokaler. Og det gikk opp for meg hvor jævla nær scena var. Her er det prat om at hvis jeg strekker ut hånda når bandet er på, kan jeg grabbe.. well.. their privat parts... OG FY som jeg lyste opp i øynene da xD tihi.
Jada, da var det på'an igjen med ventinga. Men jeg merka med en gang at publikumet i dag ikke kom til å være like påtrengende som dagen før, i Drammen. Bra ting for oss, men for bandet sin del hadde jeg håpet på at fansen er like gira som dagen før. Etterhvert begynte lokalet å fylles opp. Det ble rimelig crowded der inne etterhvert. Fantastisk. Det var vel gjerne utsolgt og. Jeg kjenner og at jeg ikke skal bekymre meg for at det ikke blir press på denne konserten, for det kjennes allerede...
Så vart det tid for oppvarmingsbandet! Denne gangen er det et annet band. Fortsatt tungt, men litt mer melodiøst. Etter en halvtimes tid, er tiden deres ute. Så var det av med deres utstyr, og av med trekket fra trommene til Jon, og forsterkerne. I dag så vet vi liksom hva som skal skje, så nærvene er litt roligere. Men fortsatt like jævla gira! Så entrer the soundcheckguy scena, og publikum jubler igjen som om det er bandet selv som kommer på. Spesielt når han skal sjekke trommene. "Volbeat! Volbeat! Volbeat! Volbeat!". Han ser litt gretten ut. Tror han er litt snurt over at ingen jubler "Hoooray! Soundcheckguy! You fucking ruuuule!!".
Så var det tid for Volbeat igjen! Entrer scena til samme låta som i går, og det er fortsatt like jævla konge! Etter et par låter, er det å prate med publikum. Fansen er like gira som i går, takk og lov. Eneste som gikk meg på nærvene under denne konserten var at de som sto bak meg har starta e frickin' mosh-pit rett bak ryggen meg! Så gjennom halve konserten fikk jeg stadig en eller anna idiot kastet i ryggen på meg. Gikk drittlei til slutt av en jævla punk-faen som sto og veiva armene opp i tryne på meg gjennom hele konserten (dritings i tilegg), så jeg kjørte albuen i siden på han. Men han var for dritings til å bry seg.. charming.
Vel, det såg ut til at de kjente oss igjen fra gårdagen! Både Anders, Thomas og Poulsen kom bort til oss og smilte lurt og hilste litt! That was fuun. I tilegg så fikk Anna vannflaska og plekteret til Anders den dagen :) Kanskje han husker at han gav meg akkurat det samme dagen før, hihi. Og de har fortsatt en helt utrolig kontakt med fansen gjennom hele konserten, blir nesten imponert.
Da denne konserten nærmet seg slutten, nevnte de og at de kom til å joine fansen nede på gulvet etterhvert. Hooooraay! Så da sistelåta var ferdig (Human Instrument tror jeg det var), var det rett ut og lufte oss. Så var det inn å kjøpe seg en øl og vente på gutta igjen. Tror jeg egentlig var litt mer nervøs denne gangen for å møte dem. Make sense, right. Nooo.
Så får jeg pluttselig øye på Jon, igjen. Denne gangen skulle vi få signert billetten, turte ikke helt å plage dem med flere bilder, hehe. Mens jeg får signert biletten av Jon, har Anna allerede kommet seg bort til Thomas. Jeg dulter etter. Ikke bare spør jeg om autograf, men er tøff nok til å spørre om en klem. Hehe, ikke no' problem. Vi snur oss og får øye på Anders, og får signert biletten av han og. Han begynner pluttselig å prate med oss, kan hende for han kjente oss igjen fra dagen før, hehe. Og her kommer den flaue delen. Han spør oss på dansk om vi forstår noe av det han sier. Jaada, ikke noe problem. Prater han tydelig nok går det så bra at. Etter å ha pratet litt med han, snur han seg unna i 2 sekunder. Noen skulle ha tak på han for noe. Så spør jeg han pluttselig, på engelsk, om jeg kunne stjele en klem til han. Ikke noe problem det! Men hvorfor i faen spør jeg han på engelsk, etter å ha stått å pratet dansk med han? Følte eg som den idioten. Han må vel ha trodd jeg var helt tilbakestående, haha.
Så kommer Poulsen ut. Vi venter til flokken rundt han har løst seg litt opp, så vi kunne få litt tid på oss uten at noen sto å ventet. Fikk signert biletten, jada. Så spør jeg han om jeg kunne få en klem til han. Han hørte ikke hva jeg sa. Mye bråk rundt oss, jeg pratet vel litt lavt kanskje og i tilegg var vel de fleste døv etter konserten, hehe. Jeg spør en gang til. "Say what..?" Tredje gangen jeg spør hever jeg stemmen min mens jeg viser med armene; "A hug!?" Han bare ler, "Haha! Ooh yes, of course!". Det var en überklem :o
Så gikk vi opp mot t-skjorte salget og stilte oss. Vurderte å begynne å bevege oss mot hotellet. Så får vi pluttselig øye på Thomas, som kommer i rettninga mot oss. Joda, her kommer han gående bort til oss for å prate! Han hilser på oss, og vi begnner å prate med en gang. Jeg spør på kødd om han husker oss fra gårdagen. Jada, såklart gjør han det. Var vel derfor han kom bort, hehe. Så vi kind of bare fortsatte å prate der vi slapp dagen før. Var utrolig hyggelig. Veldig jordnær kar av seg, for å ikke snakke om sjarmerende, hehe. Vi sto faktisk utrolig lenge å pratet med han! Veldig lett å holde en samtale oppe med han, uten at det blir noe akward silence på gang, hehe. Men etter en stund skulle han bare gå bak i bussen, ta seg ei øl å legge seg nedpå. Så vi fikk prates ved en senere anledning, hihi.
Da hadde vi fått signert biletten av alle, og var vel mer en fornøyd med det. Så ser jeg pluttselig Jon bak meg, i trappa. Han hadde røyken i munnen, så regner med han var på vei ut. Jeg gikk bort til han, kakket han i arma. Han tok akkurat et skritt ned i trappa da jeg gjorde det, så jeg tror han skvatt litt til da jeg poket han, kniis. Jeg spurte om jeg kunne stjele en klem til han. Og han var like døv som resten av bandet. "A what..?" Jeg tror jeg spurte han tre ganger før det gikk opp for han hva jeg spurte om. "Ooh.. a hug! Shuure!" Og han bare etterpå "So, was it good for you? ...you know, the concert?" Haha. Funny guy! :D
Så var den kvelden over. Det var bare å kaste på seg jakkene å komme oss tilbake til hotellet. Vi var mildt sagt slitne. Men FY så fornøyde. Jeg sovna med et stort smil om munnen den natta... ;)
Dagen etter var det bare å komme seg ut av hotellet. Til klokka 11 tydeligvis. Gikk det opp for oss 10:50... Så rett på Oslo S med bagasjen, og frokost next. Så var det å henge rundt i Oslo til toget gikk om 4 timer. De timene gikk faktisk rimelig fort unna. Hadde hundre ting jeg skulle ha gjort. Eller egentlig bare to, men det tok jo evigheter.
"Opp med babben! Få se ka du har i posen! For fææn!"
Så var toget her. Hadde egentlig ikke lyst å dra. Ville følge dem på konserten de skulle ha i Bergen dagen etter. Så den i Stavanger. Så tilbake på John Dee på ekstra-konserten. Pengboka mente noe helt annet though... Men det var utrolig godt å sette seg ned på toget. Nå slipper jeg å bekymre meg mer over at vi ikke rekker det i allefall. Er imponert over hvor flink vi har vært å rekke både tog og finne frem i Drammen! Gikk jo som fot i hose.
"Det e beire at det e ugler i mosen, en at det e mose i ugla". Eg trudd eg kom te å dau.
Togturen var så som så. Ettersom jeg er den sløveste med å kjøpe meg nye klær å sko, så går jeg enda i sommerskoene mine fra i fjor. Som er hull i på undersiden. Wünderbar. Jeg var pissblaut på fotene hele veien hjem til Mo. Og ikke kunne jeg ta av meg skoene heller, da har jeg kommet til å fryse halvt ihjel. Var vel egentlig bare gretten hele turen hjem. Spesielt når Anna sitter å brifer med de der jævla ullsokkene og tøfflene hun kjøpte for å ha på seg på toget hjem. Din kuk.
Vel, toget var en halvtime forsinka. Så panikken for at vi ikke skulle rekke neste tog i Trondheim slo oss jo etterhvert. Meen det gikk så fint at. Endelig var vi kommet oss på nattoget til Mo. Hadde virkelig sett fram til å brette pleddet over meg å sovne av momentant. Riiight. Det var faen med den kaldeste togturen jeg har hadd i mitt liv. Pakker ned varmeflaske og eskimodrakt neste gang.
Men jeg lå og halvduppa gjennom hele togturen. Hadde satt alarmen på til klokka 5, ville være sikkert på at vi kom oss av på rett stasjon. Joda, klokka 5 ringte alarmen. Men lite vits med det ettersom jeg bare slo den av og duppa av videre... Våknet igjen 06:11. Full panikk. Skulle ikke toget vært framme nå? Leter fram biletten. Toget skulle vært på Mo 06:06. Angstanfall. Smeller til Anna, "Våken opp din kuk! Eg trur vi ha kjørt forbi Mo!" Kaster på oss klærne i ei satans fart, og begynner å titter ut av vinduet for å se om vi kjenner oss igjen. Det gjør vi ikke. Etter 10 minutter får jeg seriøst panikk. Ikke faen om jeg gidder å må vente i flere timer på neste tog tilbake til Mo igjen. Blaaah...
Så hører jeg pluttselig konduktøren bak oss. "Neste stopp Mo. Beklager forsinkelsen". Idiot. Hva med å si fra litt før. God damit. Vel! Vi kom oss av til slutt, på rett stasjon. Med både bagasjen og vettet i behold. Imponert, rett og slett. Så var det rett hjem og hoppe til køys!
Men for en utrolig moro tur dette har vært! Ikke bare konsertene og møtene med bandet, men hele opplevelsen. Tror ikke jeg kunne ha prestert å gjort ting som å gå meg vill inne på hotellet i Drammen, sammen med noen andre en Anna banana <3 ...and yes, we did.
Now! Pics or it didn't happend!
Anna gjør seg klar til en laaang dag på toget, på vei nedover til Oslo.
Tøffeste frukten jeg noen gang har sett!
Kommet oss på toget på vei til Drammen. Liiiitt sliten...
Hotellet i Drammen! Det var awesome. Sjekk senga! Whoop whoop!
På vår uendelige reise (trodde aldri vi skulle finne fram..) til Union Scene, kom vi over noe pent. Ikke vet jeg va det var, men pent var det.
Her sitter vi i gangen på Union Scene å venter på at dørene skal åpnes. Nærvesammenbrudd omtrent, som Anna demonstrerer ganske så fint...
Da var vi kommet oss fremst forran scena! Knipse litt bilder av settet til Jon :)
Dagen etter Drammen-konserten, og pakkinga er i full gang. Anna har akkurat våkna...
Frokost på togstasjon i Drammen. Fuglene som hadde sneket seg inn var værre å tigge enn en hund...
Og der var vi kommet oss på hotellet i Oslo. Og fy faen det var kaldt der inne! Satt med jakken på i flere timer etter vi kom.
Utafor John Dee før dørene åpnes! Supergira! "Få se ka du har i posen!"
Og deeer var vi kommet oss fremst forran scena - überfornøyd!
The Soundcheckguy is testing the drums! Hoooraay!
Må til og med ha bilde av ledningene...
Til og med mikrofonstativene deres er gjennomført. Med Elvis-skullen på og greier. Sjekk hvor nært jeg sto Anders under hele konserten xD
Maybellene i Hofteholder!
Soundcheckguy checking sound. He does a grrreat job.
Soundcheckguy is AWESOME. "Heeey HÅ! Heeey HO! Heeeeey HÅ!"
Bredahl-Bilde! ;D
Frokost på Oslo S. Anna er såpass idiot at hun ikke får opp vannflaska..
Og jeg ser bestandig tilbakestående ut når jeg spiser frokost. I'm retarded, what's your eck.. esjk.. axju.. unskyldning?
Vi kind of holdt på å misse toget til Trondheim, så vi fikk litt panikk da bagen til Anna satt fast i skapet... Jeg lå på golvet å lo.
Anna kjøpte seg ullsokker og tøffler før togturen hjem. Jeg derimot måtte sitte med pissblaute sko på meg heile veien. Idiot.
Klar for hjemturen!
The Soundcheckguy-pic!
Anna syns det ble lyst på toget når hun skulle sove, så hun tok saken i egne hender.
Overlykkelig over at gutta signerte John Dee biletten min!
Og plekteret jeg fikk av Anders Kjølholm! :D
Kjedet meg ufattelig mye i løpet av togturen hjem... Har foresten ingen aning på hvor jeg har fått det orange plekteret fra. Det har ligget i pengboka mi i flere måneder nå.
Trives godt som frivelig linselus.
Meg og Michael Poulsen. Jeg har tafsa på han dagen før, in real life. Tihi.
Mongo-bilde nr. 2.
The Soundcheckguy-pic!
Endelig på nattoget til Trondheim, og Anna gjør seg klar for en lang natt.
Jeg gjør meg og klar for en lang, søvnløs, natt...
Sovemaska er på plass! Ikke det at den bidro til at jeg fikk sove...Så over til de beste bildene gjennom hele turen!
Meg og Michael Poulsen! Erger meg over den labre kvaliteten, men slik går det når man har glemt digitalkamera. Kameratelefon ftw. Trøster meg med at brudebildet vårt blir bedre... :) Kniiiis.
Anna og Thomas Bredahl!
Meg og Thomas Bredahl! Var foresten han vi sto å prata med lenge etter begge konsertene :)
Meg sammen med Thomas Bredahl, Jon Larsen og Anders Kjølholm! Michael Poulsen forsvant en liten stund før vi fikk tatt gruppebilde. Erget meg noe jævli.
Og Anna sammen med gjengen! :) Totaly homies.
Fikk signert John Dee-biletten min av gutta! :)
Plekteret jeg fikk av Anders Kjølholm! :)
Og vannflaska til Anders Kjølholm, som han og gav meg under konserten i Drammen :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)