Beklager..

...at jeg har vært veldig sløv i det siste med å ta kontakt med folk rundt meg! Har rett og slett bare ikke tid. Rett hjem fra Bakeriet i 12-tia. Så er det å kaste i seg mat og hoppe i dusjen. Så bærer det bort til Dunderland. Så er det å henge der til i 18-19 - tiden, så er det rett hjem og sove. Så er det på Bakeriet igjen klokka halv 3 på natta.. osv.

Ikke det at det er en klage når det gjelder å må løpe bort på Dunderland etter Bakeriet. Er veldig sliten for tiden, og det er myyee som skal ordnes når det gjelder oppstarten av bedriften min. Blir bare så liten tid til noe som helst annet.

Så beklager hvis dere føler dere nedprioritert på noen som helst måte! Men jeg tenker på dere vær dag, hvis det er noen trøst :)

Og Renathe - håper lille David har det bra! Skal stikke innom så snart jeg får tid, hehe! :)

Sliten.

Er så lei. Og sliten. Aldri så mye som en liten pause. Ikke tid til å tenke en gang. Og når jeg først alt tenker, er det bare dritt.

Mas og kjas fra alle kanter. Skulle egentlig ikke dette være noe av det beste som har hendt meg? Er det ikke meningen at jeg skal gå med et bredt glis fra øre til øre dagen lang? Det er bare så mye for tiden. Alt for mye. Konstant trett. Konstant sliten. Konstant vondt i hodet.

Toppen av det hele kommer Bakeri-jobben i tillegg. Hater jobben. Gruer meg en uke i forveien før jeg må på igjen. Blir deprimert, rett og slett. Alt er bare dritt. Hoftene, kneene mine og ankelen min stryker med en dag, det er det ingen tvil om. Jeg bare framskynder prosessen ved å må slave rundt der nede. Håper så inderlig at legene finner noe i neste måned. Så kanskje det er mulig å få noe hjelp.

Vil egentlig bare reise bort. Pakke bagen og komme meg unna.
Jeg vet hva jeg må gjøre. Og det er bare jeg som kan gjøre noe med det.