Innse sannhetet, kanskje.

Siden januar i år har den eldste katten vår, Dæven, vært savnet. Etter etterlysning både på facebook og lapper på butikker, fikk vi en telefon ca. en mnd etter han ble borte. Det var et par i nærheten som hadde oppdaget en død, svart katt på tomten sin. Jeg hadde allerede gått å fryktet det verste de siste ukene, men hadde håpet på det beste. Men selv etter den telefonen nektet jeg vel egentlig å godta det som hadde skjedd, at det skulle være han som hadde blitt funnet. Mest sannsynlig påkjørt. Jeg spurte ikke, ville ikke vite.

Men selv om jeg savner han, og fortsatt går å venter på at han skal kom snikende rundt husveggen, må jeg vel sakte men sikkert begynne å innse sannheten. Jeg vil ikke det, men jeg bør det.

Tanken på å skaffe oss en ny pus har aldri streifet meg. Jeg venter fortsatt på Dæven. Men så har jeg alltid vært nysgjerrig på hva det går ut på å være en forvert-familie for en katt. I all hovedsak får man ei pusi (ren rasekatt da) man skal holde øye med mens hun er gravid. Og når kattungene blir født, trenger man ikke gjøre annet en å gi hårnøstene masse kos og kjærlighet fram til de finner nye hjem til dem. Kattemoren beholder vi selv da som vår egen.

Og jeg har alltid hatt lyst til å følge ei pusi gjennom svangerskapet, fødsel og oppveksten til de små. Men Rainer er ikke så gira på å ha katten inne (må være inne til avlingen er over, som fort kan bli et par år). Så han foreslo heller å skaffe ei pusi å sette et kull på henne.

Tanken fristet, og Kattehuset hadde akkurat fått ei som hadde født kattunger. Men da jeg hørte med en bekjent om kjønn på kattungene, visste hun ikke det på stående. Men ettersom jeg var på utkikk etter ei pusi som jeg kanskje skulle sette et kull på med tiden, kunne hun opplyse at hun visste av ei som hadde vært med katten sin til dyrelegen for å få henne sterilisert og omplassert. Hvor det da ble oppdaget at hun allerede var gravid. Og heelt tilfeldig, denne katten som var gravid og kanskje skal omplasserer - er moren til Fanden (minstepusen vår)!

Hadde jo vært moro om Fanden har fått bodd sammen med moren sin og småsøskene sine ;) Men vi får se hva det blir til. Det er forsåvidt ikke en stress-sak. Eller, om vi vil ha moren til Fanden i hus blir det jo det, hehe.

Oh well! Får se hvor det går. Over og ut!